Barndommens elv

Risa

Et nytt innlegg i ”serien” barndommens elv.

Kjære barn har ofte mange navn blir det sagt og Risa er intet unntak. Mosquito-kysten, Amazonas, Jungelen, Himmel og helvete er noen av betegnelsene som er blitt brukt opp gjennom tida. For de som ikke kjenner til Risa kommer først litt fakta, hentet fra Wiki(leaks)….. Føler det nesten er det samme som å lekke statshemmeligheter og utlevere denne smaragden av en elv. 

Risa er en elv som renner fra Hersjøen i Ullensaker kommune og i nordøstlig retning inn i Eidsvoll kommune. Den munner ut i Andelva like ved Bøn stasjon. Elva er 14,5 km lang (9,4 km fra Hersjøen), og har et nedbørfelt på 77,63 km².^[1] Middelvannføringen ved munningen er 0,97 m³/s. Fiskeslag som er dokumentert i elva er abbor, mort, steinsmett, elveniøye, gjedde, harr og ørret.

Oppvokst på Bøn og besteforeldre på Dal gjorde at jeg hadde lett tilgang til elva helt fra de bekymringsløse barneårene. Nå har jeg klasse B og stasjonsvogn og kan ta turen når jeg måtte ønske, selv om bekymringene sikkert er generelt større i dag. Flere av sterkningene langs elva ville jeg nok sikkert aldri turt og satt mine bein ved i dag, rett og slett i den frykt og aldri komme fram til målet.. Man kan jo tross alt flere steder langs elva stå halvmeter`n unna uten å kunne se elva bare på grunn av vindfall, råtne trær, røtter, myr, mygg, vårfluer og Heptagenia Sulphurea. Det er den nydelige gule døgnflua som klekket i mengder i elva, liknet ei lita vg-jolle der den fløt nedover. 

Heptagenia Sulphurea

Sugg

             

Vårflue

Mepps Aglia

De viktigste "insektene” fra min barne- og ungdomstid i Risa sees til høyre og over

Det begynte som sagt i den spede barndom, men fiskeveska over skuldra, tjøstheimen tapet langs stanga på sykkelen og unge fremadstormende Wiik på apache-sykkel ned til Risegapet med Limahlsveisen flagrende bak capsen. Den gamle haspelsnella tikket som ei gammel snekke da Meppsen skulle sveives inn igjen. Mark brukte jeg aldri, bare Mepps Aglia, kobber med røde prikker. Til nød, Panther Martin 4g gull. Dette var harrfangere som overgikk alt annet, ferdig snakket. Ørreten var ikke så viktig, bare en bonus. Man fikk jo alltid fisk, noe som beviser myten om at det var bedre i gamle dager. Hemmeligheten om Mepps hadde jeg lært av onkel Kjetil. Høvdingen av Risa. Ingen fikk så mye fisk som han.

Da vi flyttet til Dal i 11 års-alderen kom jeg for så vidt til paradis. Kort vei både til Daldammen og gjeddefiske og Risa for ørret og harr. I Dammen kunne vi plukke Sugg. Et fantastisk agn i Risa. Vi åpnet trehusene de gjemte seg i og brukte fluekrok 94833 fra Mustad i størrelse 12. March brown blei benyttet som tørrflue, våtflue, nymfe og øredobb og fungerte for så vidt godt til alt. Nå hadde vi lært om polaroide solbriller og vi trudde vi skulle tømme elva for fisk.

Mye har skjedd i Risa siden den gang og nå er store deler av elva fredet og resten har strenge fangstbegrensninger, og godt er det.