Det tas ut for mye fisk i Mjøsa.....

Noe å tenke på for alle oss som fisker på Mjøsa og alle andre steder for så vidt.

– Mjøs-fangsten bør halveres

NINA-forsker Morten Kraabøl mener uttaket av Mjøsa-ørret bør halveres i forhold til dagens 10–15 tonn. Særlig mener han det er viktig å ta vare på stor gytefisk fra Lågen-stammen.

– Det er slutt på tida da man reiste ut på fiske for mataukens skyld, mener Kraabøl, som har doktorgrad på Mjøsørreten og til daglig jobber ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I dag tar fritids- og garnfiskere i Mjøsa ut mellom 10 og 15 tonn fisk hvert år. Dette tallet er 6-7 ganger høyere enn rapporteringene fra 1900.
– Når forholdene i gyteelvene samtidig har blitt dårligere på grunn av tømmerfløting og utbygging av kraftverk, så skaper det en veldig uheldig utvikling, sier Kraabøl til Hamar Dagblad.

Ønsker debatt
Han mener det er viktig at sportsfiskerne tar debatten om hvordan dette bør gjøres.
- En ørret som er 8 kilo har sannsynligvis gytt før. Den kommer garantert fra Lågen, og den stammen er det spesielt viktig å opprettholde. Dagens Mjøsfisket er for omfattende og det tas opp for mye fisk. Tiltakene er at fiskesesongen enten må kortes drastisk ned, eller at flere fisker som fanges må settes ut igjen. Det er viktig at den debatten tas, sier Kraabøl.

Slapp ut sin livs fangst
Han støtter sportsfisker Anders Dahl Eriksen, som nylig slapp ut sitt livs drømmefisk i Mjøsa tirsdag kveld. Det var en 8-kilos ørret som han klarte å lure opp etter å ha kjørt dypriggen ned på 35 meter.
– Dette er nok den største Mjøs-fisken jeg kommer til å ta i mitt liv, så denne gangen var det nok vanskeligere enn ellers. Men det er viktig at vi forvalter fisken riktig. Jeg mener at man burde slippe ut mer fisk, spesielt de store, slik at de fører de gode genene videre. Dette var en veterangyter som har gytt mange ganger før og som "kan" det. Det er noe som «gamlegutta» som er mye ute og fisker, burde tenke mer på, sier Dahl Eriksen til Hamar Dagblad.

Har tro på flere sværinger
Kraabøl som nettopp har disputert til doktorgrad med hunderørreten i Gudbrandsdalslågen som studieobjekt, mener forøvrig at enkle grep i kraftstasjonen ved Hunderfossen kan øke muligheta for flere og større rugger i Mjøsa. I Mjøsa betyr dette fisk over ti kilo...
- Vi har hatt fokus på å få fisken opp via fisketrapper, men ikke ned igjen. Mange blir slått ihjel når de går gjennom turbinene og flomlukene. Løsninga er å la fisken slippe seg ned gjennom den såkalte isluka i kraftanlegget på riktig tidspunkt. I mai år ble dette forsøkt, og da gikk fisken - flere hundre som hadde overvintra oppe i elva - ned igjen, forteller Kraabøl til Hamar Dagblad.

Støttes av Moelv-leder
Leder Robert Larsen i Moelv- og omegn JFF har samla flere tusen klipp lokalaviser og hyttebøker i nærmiljøet som underbygger Kraabøls tese: Lista med 155 ørret over 10 kilo, viser at slike rugger ble svært sjeldne etter at Hunderfoss-utbygginga midt på 60-tallet. De beste årene etter krigen og fram til utbygginga ble det tatt 8-10 tikilos-rugger. På slutten av 60-tallet er det bare en og annen årlig registrering, og på 2000-tallet er kun fire registrert.
Tiltaket med å åpne isluka, har tidligere vært foreslått av Fredrik Heitkøtter (1928 -1990) som i boka «Hunderørret» (1981) skriver at dette har vært foreslått for kraftlaget flere ganger «de siste 15 år». I mai 2012 sto altså nevnte luke oppe, til rett tid.
- Opplandskraft har nå vært villige til å hjelpe til for å gjøre en forandring. Forandringa kan komme raskere enn vi tror, for disse voldsomme fiskene er ekstremt effektive når de leter etter mat, sier forsker Morten Kraabøl.